Nyttårsraketter

Jammen var det deilig å feire nyttår uten en mer eller mindre nervøs hund. I år tenkte vi å få med oss rakett- oppskytinga. Derfor tok vi turen til Vingnes, parkerte bilen å gikk ut på Mjøsbrua. Derfra hadde vi god utsikt både den ene og den andre veien. Vi var litt spent på Ask, så vi hadde bestemt oss for at vi skulle stå litt for oss selv. Men denne gutten er jammen ikke lettskremt! Han lot seg ikke det hele påvirke av alt som skjedde rundt han. Virka som ingenting kunne vippe han av pinnen. En rolig og avslappa hund på nyttårsfeiring :o)

Brrrr.... Kaldt....

Etter flere dager med sne skinner sola endelig igjen. Noe som selvfølgelig gir kaldt vær. Til og med Ask har problemer med å stå stille i dag. Det virker som han tripper bortover veien for ikke å ha labbene for lenge på bakken. Men han virkelig elsker sne :o) Med snuten nede i sneen brøyter han seg bortover, kommer bare opp innimellom for å trekke pusten litt :o) Hopper og spretter framover mens han kikker så fornøyd på oss. "Dette er livet" tenker han sikkert.
Så med hele ansiktet som brøyteplog i mange minusgrader er det dette som er resultatet, isklumper i barten og skjegg..... :o)

Fingrene var VELDIG stiv etter bare noen få bilder. Men jeg ville så gjerne få noen bilder som sa litt om hvilken fin dag dette var, sjøl om det skulle koste meg en finger eller to. :o)

Det er deilig å nyte dagslyset i helgene siden det er mørkt når vi drar på jobb og mørkt når vi kommer hjem. Så i dag har vi vært på en lengere tur i skogen. Men varm sjokolade og pepperkaker i sekken la vi veien mot et fint vann vi visste om. Ask var tydelig glad for å gå på en ny plass med nye lukter og inntrykk. Mange elgspor som han kunne gå med nesen i :o) Vel fremme, fant vi oss en fin plass under et stort tre. Vannet var nesten helt frossent, og himmelen var i pastell farger. I all ro og fred kunne vi nyte vår medbragt "godis" til både to og firbente. Men det var bare til Ask oppdaget musa. For under et uthus som også stod der, var det tydelig ei eller flere mus som hadde tatt bo. Ask gjorde sitt ytterste for å prøve å komme seg til den. Han lokket (piping), truet (knurret) og kjeftet (bjeffet) på den stakkars musa, men ingenting hjalp. Han prøvde å hente den ut med å krype under, men dengang ei. Da han ble så frustrert at han prøvde å rive huset ned (bite løs panel og isolasjon) måtte vi gå derfra. Så den stakkars musa slapp fra det med livet i behold. Dog muligens døv, men i livet :o)

Har lagt ved en liten video-snutt som dere kan nyte. Husk lyd! :o)

Det var en veldig glad Ask som kom i hundehagen i dag. Etter å ha stått ved bilen å vurdert situasjonen litt var han ikke sen om å springe fram til grinda. Han ga virkelig uttrykk for at dette var noe han likte. Det var hopp og sprett sammen med Bella og Bellman. Denne gangen var det absolutt ikke vanskelig å dra fra han. Han la ikke engang merke til at jeg gikk. :o)

Nå er vinteren kommet hit til Lillehammer også. Ut på tur i minus 11 er noe man bare må venne seg til . Brrrrr.... Vi har hatt fullmåne og sne på bakken. Virkelig vakkert. Ask har skjegg når vi kommer inn fra tur, sne og is hengende under haka. :o) Kulda ser ikke ut til å plage han noe særlig. Han måtte til og med ut i Mjøsa med beina en dag før vi fikk stoppa han. Det lå jo mange pinna der som han syns han måtte hente. :o)

Legger ut et bilde som er tatt på en av våre tåketurer. Det er en helt spesiell stemning i slik tåke. Helt stille......

Deilig å ha en god venn å holde varmen sammen med :o)

Sliten Ask

Sove...sove...sove. Kanskje han drømme om alle sine nye venner :o)

Blir nok bare en liten tisse tur til kvelds, tenker jeg.

Første dag i hunde-barnehagen

Ask har hatt en topp dag :o) Vi var veldig spent, og ikke så lite nervøs, på å la han være i hundebarnehagen. Siden det bare er et par km fra der vi bor, og han er lommekjent i skogen rundt her, var vi litt redd han skulle finne på å stikke hjem. Eller at han skulle stikke av på tur, eller at han ikke skulle trives, eller at han skulle havne i bråk med de andre hundene, eller....eller...eller.... Utrulig hvor bekymra man blir når andre skal passe gulle ditt. Men det har gått kjempebra...selvfølgelig. :o)

Her sitter han klar i bilen til sin første dag i barnehagen.

Det gikk helt greit å skulle levere han. Han fikk hilse på to av de andre hundene han skulle være sammen med. Men han var ikke helt forberedt på at jeg skulle reise fra han å la han bli igjen der. Stritta litt imot først, og kikka på meg med det fortvilte blikket. Huff... Vi var blitt enig om at hvis han skulle stikke av så skulle hun kjøre hjem til oss å se etter han, også selvfølgelig ringe meg. Men jeg hørte heldigvis ingenting fra henne.

Da jeg hentet han klokka halv fire var det en strålende glad Ask som kom springende i møte med meg. Jeg var ikke rent lite spent på hvordan det hadde gått. Det første damen sier til meg er for en lydig og snill hund vi har. De hadde absolutt ikke hatt noen problemer med han i det hele tatt. Han kommer på innkalling, og gjør stortsett det han får beskjed om. Da måtte jeg skryte av deg, Marianne, og si at du hadde gjort en kjempe fin jobb med han. Og at vi hadde virkelig vært heldig. Damen kunne ikke annet enn å være enig :o)

Det hadde gått veldig fin å møte de andre hundene, De hadde hatt totalt 7 hunder med på tur. Til å begynne med hadde Ask vært i bånd, men de så at han ikke trivdes med det så da hadde de sluppet han. Ingen problem å rope på den hunden, nei. Han hadde vært som en engel. Han hadde forelska seg i ei lite irsk setter jente som heter Bella. De to hadde funnet tonen, og lekt mye sammen. Så da var det vel heller ikke så vanskelig å holde seg til flokken ;o)

Ask var sliten etter dagen med masse nye inntrykk, venner og lek. Han gikk rett i kurven når vi kom hjem.