Togtur av værste sort

Sjekk denne linken http://www.nettavisen.no/nyheter/article2840827.ece

Vi hadde tenkt å ta Ask med oss på en liten togtur, men å ha lest denne artikkelen ble jeg veeeeldig skeptisk.
Kjenner jeg koker av sinne når jeg leser denne artikkelen. Hadde det vært min datter som hadde blitt behandlet slik med sin hund, vet jeg ikke helt hvordan det hadde gått når jeg skulle hente henne på stasjonen. Antakelig hadde de måtte tilkalle politiet for å roet meg. Jeg er normalt en sindig og rolig nordlending, men i et slik tilfelle.... Knurrrr.... Får bare håpe dette får konsekvenser for den konduktøren som hadde fattet besluttningen om å la de sitte i godsvogna!
Sånn, da føltes det litt bedre :o) Så da lurte jeg på om det var andre som hadde erfaring med å ta hund med seg på toget. Går det normalt greit, eller kan man risikere slike tilfeller som i denne artikkelen? Føler ikke for å sitte i godsvogna selv en varm sommerdag!
Hadde vært fint å høre andres erfaring før vi legger ut på togtur :o)

Nattlig besøk

Hver dag vi kommer hjem fra jobb finner vi Ask i vinduet, og det uansett om vi kommer til vanlig tid eller tidligere. Alltid like trofast sitter han der å venter på oss. Vinduet er en fin plass for han å sitte å se ut på hva som skjer. Naboene kan også fortelle at de hører ham ikke bjeffe lenger slik som han gjorde til å begynne med.
Men her en natt hadde Ask seg en litt spesiell opplevelse. Vi våknet av at han bjeffet nede der han ligger, og etter en to tre ganger måtte vi stå opp for å se hva det var. Utenfor huset står det en stor elg å forsyner seg grådig av epletreet. Når Ask bjeffer slik finner elgen det intressant, så den går inntil vinduet for å kikke inn på Ask. Man kan jo tenke seg tankene til Ask når han endelig er så nær elgen, men akk allikevel så fjern :o) Han er dog ikke fullt så tøff lenger så det er slutt på bjeffing, og heller gått over til mere lyder fra halsen. Man skal lure litt på hva elgen "sa" til Ask, for da vi sto opp på morran var elgen fortsatt i hagen, og Ask sov på puta si. Elgen har da i ro og fred kosa seg med epletreet vårt ei hel natt. Hmf.... Ikke mye til skremsel i den hunden nei. Det skal sies at da elgen oppdaget mitt morra-tryne i vinduet var den snar til å stikke av gårde. :o)

Ask er blitt litt av en fange-gutt. Til å begynne med var det en forsiktig tilnærming til å få ligge på fanget. Han kunne kikke på oss med det mest fantastiske uttrykket, spørrende "kan jeg pliiiis på ligge litt på fanget" Og selvfølgelig får han det :o) Hvem kan vel motstå han???

Og selvfølgelig er det deilig å ha en varm hundekropp oppå seg. Han er så god og varm så :o)

Men her en dag var det slutt på den forsiktige framferden. Da jeg akkurat hadde satt meg i stolen hoppet han bare opp i fanget som den mest selvfølgelige ting her i verden :o) "Hvem trenger vel sjarmere lenger, jeg får jo lov bestandig". Jeg måtte le litt da, og tenke for meg sjøl at han er vel en luring :o)

Han er såpass mye aleina hjemme når vi er på jobb, så når vi kommer hjem dilter han etter oss over alt i huset. Så selvfølgelig trenger han være sammen med oss. Da er det en deilig for Ask, og oss selvfølgelig, at vi kan gi han den kosen der er å ligge på fanget.

Gratulere med dagen, Andreas

Min store og kule sønn fyller 15 år i dag. Det er på sine barn man merker at årene går. For jeg er jo slett ikke blitt noe eldre på disse årene ;o)

Ønske dæ en topp dag, Andreas :o)

På kattebesøk.

Jeg er også en stor katte fan, så når ei venninne av meg skulle hente seg en ny kattunge var jeg kjempe spent på å treffe dette lille nurket. Hun hadde vært å henta seg ei lita siameser-frøken som var aldeles nydelig. Og heldig for meg var pusen i toppform da jeg kom. Det var hopp og sprett til alle kanter. Men halen til værs, slått ut som en flaskebørste, og kul på ryggen var hun klar til å yppe seg på hvem det skulle være :o) Men som med kattunger flest er det opp som en løve og ned som et lam, for plutselig var hun trett. Da var det å klatre opp på mor sitt fang for å sove litt. Men jeg fikk da tatt noen bilder av henne, noe som var lettere når hun var trett enn våken.

Denne vakre frøkna er en sjokolademasket siameser, og har fått det flotte navnet (N)Niceli Electra. Hennes ambisjoner i livet er å bli ei topp premiert dame, med noen kull kattunger. Om alt går som planlagt ventes første kull rundt juletider 2011.

Men for at det skal bli kattunger må det jo være en far. Det er her denne karen kommer inn i bildet. SC Enrico av Bumiral, en blåmasket siameser. Det er denne gemalen som skal fange lille Electras hjerte. Heldigvis bor de i samme hus så han har god tid på å sjarmere henne i senk. Foreløpig er han kun brukende til å springe etter og jakte på for Electra. Så Enrico får trøste seg med andre damer mens han venter på at Electra skal bli stor nok.

Disse kattene er veldig spesielle. De er innekatter og har en egen måte å føre seg på. Meget elegant med en litt glidene bevegelse når de går med disse lange beina sine. Veldig muskuløs i kroppen, nesten så de virker litt tynn for oss som er vant til katter med mye pels :o) Man blir litt betatt av å sitte å se på dem. Veldig vakre og elegant.

Så da var det bare å glede seg til min venninne er godkjent som oppdretter og det blir småpuser i huset igjen :o)

Hjelp, vi har en svart panter under teppe.

Ut på tur og slikt......

Av og til er Ask litt av et mirakel å ha med seg på tur. Skogen rundt oss er full av dyr som nå i disse snestider trekker mere ned til folk enn ellers. Og dette kan jo han selvfølgelig lukte. I kveld var en slik tur. Han gikk med stramt bånd og lukta både oppe i lufta og nede i bakken. Han hadde hjernen i nesa, og klarte så vidt å holde inne bjeffen. Med andre ord; vill i hodet. Det var et evig styr å få kontakt med han for disse luktene var jo overalt. Fikk til slutt roet han såpass at vi kunne gå sånn noenlund normalt. Men da vi slapp han nede ved Mjøsa å skulle gå et stykke etter kanten, tror du jammen ikke disse dyra hadde gått der også. Og siden toglinja går rett oppe i skogen var det en evig roping for å holde han i nærheten. Det virker som det er kveldene som er værst med disse ville dyra. I alle fall... Til slutt var jeg lei denne masinga, og var nødt til å ha han på plass helt til vi var tilbake på veien. Vi opplever at han er lettere å styr når han går løs, men tør ikke enda å la han gå løs etter veien.
Hadde vært fint om noen hadde et godt råd for hvordan vi kan få litt lettere kontakt med han når han værer disse ville dyrene. Syns det blir litt slitsomt når slike turer skal tære på tålmodigheta. Så, alle gode råd mottas med takk........ :o)
Men ellers er Ask en fantastisk hund å ha med seg på tur. Her nyter han utsikten over et litt usikkert vann tidligere i vinter. Han hadde egentlig lyst å springe utover, men dengang ei. :o)

Forrige helg hadde vi gjester til middag. De hadde med seg en bukett med tulipaner som jeg hadde lyst å dele med dere. Egentlig skulle man gjort det til vane å tatt med seg hjem en bukett med blomster hver fredag etter jobb. For det er utrolig hvor mye det lyser opp en ellers vanlig hverdag.