tirsdag 16. februar 2010

Nattlig besøk

Hver dag vi kommer hjem fra jobb finner vi Ask i vinduet, og det uansett om vi kommer til vanlig tid eller tidligere. Alltid like trofast sitter han der å venter på oss. Vinduet er en fin plass for han å sitte å se ut på hva som skjer. Naboene kan også fortelle at de hører ham ikke bjeffe lenger slik som han gjorde til å begynne med.
Men her en natt hadde Ask seg en litt spesiell opplevelse. Vi våknet av at han bjeffet nede der han ligger, og etter en to tre ganger måtte vi stå opp for å se hva det var. Utenfor huset står det en stor elg å forsyner seg grådig av epletreet. Når Ask bjeffer slik finner elgen det intressant, så den går inntil vinduet for å kikke inn på Ask. Man kan jo tenke seg tankene til Ask når han endelig er så nær elgen, men akk allikevel så fjern :o) Han er dog ikke fullt så tøff lenger så det er slutt på bjeffing, og heller gått over til mere lyder fra halsen. Man skal lure litt på hva elgen "sa" til Ask, for da vi sto opp på morran var elgen fortsatt i hagen, og Ask sov på puta si. Elgen har da i ro og fred kosa seg med epletreet vårt ei hel natt. Hmf.... Ikke mye til skremsel i den hunden nei. Det skal sies at da elgen oppdaget mitt morra-tryne i vinduet var den snar til å stikke av gårde. :o)

Ask er blitt litt av en fange-gutt. Til å begynne med var det en forsiktig tilnærming til å få ligge på fanget. Han kunne kikke på oss med det mest fantastiske uttrykket, spørrende "kan jeg pliiiis på ligge litt på fanget" Og selvfølgelig får han det :o) Hvem kan vel motstå han???
Og selvfølgelig er det deilig å ha en varm hundekropp oppå seg. Han er så god og varm så :o)


Men her en dag var det slutt på den forsiktige framferden. Da jeg akkurat hadde satt meg i stolen hoppet han bare opp i fanget som den mest selvfølgelige ting her i verden :o) "Hvem trenger vel sjarmere lenger, jeg får jo lov bestandig". Jeg måtte le litt da, og tenke for meg sjøl at han er vel en luring :o)
Han er såpass mye aleina hjemme når vi er på jobb, så når vi kommer hjem dilter han etter oss over alt i huset. Så selvfølgelig trenger han være sammen med oss. Da er det en deilig for Ask, og oss selvfølgelig, at vi kan gi han den kosen der er å ligge på fanget.



5 kommentarer:

Merete sa...

Artig å lese om Ask og elgen. Flotte bilder. Bestandig trivelig å komme innom bloggen her. Hund gir livet en ekstra dimensjon. Det gir ubeskrivelig mye kjærlighet og glede, og det er så godt å kunne nyyyyte livet og hverandre. Men jeg personlig ser en stor fordel med en hund som må vente på tillatelse før den hopper opp i fanget på meg. Jeg har hatt tidligere erfaring med det motsatte og har tatt min egen "risikovurdering" i forhold til dette: Bare tenk deg hundeklør sommerstid når du sitter lett solbrent i bikini.... eller hvis du har på deg hvite klær, har det passe travelt fordi du skal avgårde og han kommer sølete og våt... En hund vil aldri kunne vurdere selv nårtid det passer og når det ikke gjør det. Og får man lov å hoppe opp uten klarsignal så har man lov, i alle situasjoner, hehe. Jeg har også en hund som elsker å komme opp å kose, jeg oppmuntrer henne ofte til det, det er så herlig. Jeg elsker at hun gjør det! Ha det kos, hilsen Benita og Merete.

Elisabeth sa...

Så hyggelig at du liker bloggen :o) Syns det alltid er spennende å lese kommentarene. Liker også å kikke innom andre sine blogger. Det er maaaaange fine hunder der ute man kan lese om :o)
Jeg er nok helt enig med deg i at hunder ikke bare skal hoppe opp på den måten. Det har veldig lett for å skli ut om man ikke er flink å sette grense. Så Ask, som alle hunder, vet nok å ta seg til rette om han bare får lov. :o)

snorredimma sa...

Å, så flink Ask er - tenk at han slutta med å bjeffe på elgen. Det tror jeg jammen ikke mine to hadde gjort, men så har vi ikke sett elgen i hagen ennå. Bare masse spor rundt eple-trærne - men jeg tror mest at det er rådyra som har besøkt hagen vår på natta og ikke elgen.

Ask er en ordentlig kose-gutt - det kan jeg huske fra da vi passet han i fjor sommer da Marianne var på ferie. Han elsket å bli kost med og satte seg ned forann oss for at vi skulle klø og kose med han. :-)Det er deilig med kose-hunder - finnes ikke noe bedre enn en varm pelsdott i fanget!!

Nina og Bonnie sa...

Så herlig med Ask!!!! Han måtte gi seg når elgen kom. Jeg synes jeg ser det for meg.

Fang-gutt og kosegutt, ja det vil vi ha. Ikke noe er bedre enn det. :))

Marianne sa...

Hehe..ja det ble vel for mye elge til slutt, til og med for Askegutt!!

Kosegriser liker vi, og jeg tror ikke jeg kjenner noe som er mer glad i kos en Ask!!