Av og til er Ask litt av et mirakel å ha med seg på tur. Skogen rundt oss er full av dyr som nå i disse snestider trekker mere ned til folk enn ellers. Og dette kan jo han selvfølgelig lukte. I kveld var en slik tur. Han gikk med stramt bånd og lukta både oppe i lufta og nede i bakken. Han hadde hjernen i nesa, og klarte så vidt å holde inne bjeffen. Med andre ord; vill i hodet. Det var et evig styr å få kontakt med han for disse luktene var jo overalt. Fikk til slutt roet han såpass at vi kunne gå sånn noenlund normalt. Men da vi slapp han nede ved Mjøsa å skulle gå et stykke etter kanten, tror du jammen ikke disse dyra hadde gått der også. Og siden toglinja går rett oppe i skogen var det en evig roping for å holde han i nærheten. Det virker som det er kveldene som er værst med disse ville dyra. I alle fall... Til slutt var jeg lei denne masinga, og var nødt til å ha han på plass helt til vi var tilbake på veien. Vi opplever at han er lettere å styr når han går løs, men tør ikke enda å la han gå løs etter veien.
Hadde vært fint om noen hadde et godt råd for hvordan vi kan få litt lettere kontakt med han når han værer disse ville dyrene. Syns det blir litt slitsomt når slike turer skal tære på tålmodigheta. Så, alle gode råd mottas med takk........ :o)
Men ellers er Ask en fantastisk hund å ha med seg på tur. Her nyter han utsikten over et litt usikkert vann tidligere i vinter. Han hadde egentlig lyst å springe utover, men dengang ei. :o)
Forrige helg hadde vi gjester til middag. De hadde med seg en bukett med tulipaner som jeg hadde lyst å dele med dere. Egentlig skulle man gjort det til vane å tatt med seg hjem en bukett med blomster hver fredag etter jobb. For det er utrolig hvor mye det lyser opp en ellers vanlig hverdag.
Forrige helg hadde vi gjester til middag. De hadde med seg en bukett med tulipaner som jeg hadde lyst å dele med dere. Egentlig skulle man gjort det til vane å tatt med seg hjem en bukett med blomster hver fredag etter jobb. For det er utrolig hvor mye det lyser opp en ellers vanlig hverdag.
2 kommentarer:
Herlige blomsterbilder..Tulipaner er VÅR for meg!!
Visst Ask er fæl på å lukte på dyresporene kan det hjelpe å ha med godbiter..og da snakker vi GODBITER! Alla pølser..med mye lukt...Falunkorv av kalkun anbefaler jeg..eller servelatpølse!
Det er også viktig å være streng...Han MÅ ikke få lov å snuse og bjeffe den ene dagen, for så å få kjeft den andre...KONSEKVENT behandling er det beste..Visst det er sånn at dere går langs en vei, og dere etter et "behageligt" stykke der Ask oppfører seg fint, Kommer til et punkt hvor han begynner å snuse å trekke..Så SNU...Gå tilbake til han roer seg og prøv igjen...la turen være GØY når han oppfører seg, og snu, stå stille og ignorer visst han trekker og bjeffer!
Ask gjør det han får lov til.så enkelt er det! Lar du han bjeffe og synes dette er "litt" moro den ene dagen, så vil du måtte bruke minst 5 turer eller kanskje mer på å få av han den ideen igjen..Så aldri aldri la han få føle at dette er noe som er greit!
Håper dette kan hjelpe dere litt...Ellers så må det jo sis...Han er jo en islender!
Takk, Marianne. Vi prøver å være konsekvent med han, men har vel aldri egentlig snudd når han blir slik ivrig. Men mener du at vi skal overse han når han bjeffer og trekker mot en retning? Det er ikke ofte han bjeffer fordi han vet han ikke får lov. I stede ligger bjeffen oppe i halsen , og han på en måte lager lyder uten at det egentlig er bjeffing. Det som er værst er den villskapen i hodet hans. Da er det ikke vi som går på tur med han, men han som går på tur med oss :o)
Syns det er fint å vite hva du har gjort med han under slike omstendigheter, for på den måten kan vi følge opp det i stede for å "lære" han noe helt nytt.
Så nå blir det falukorv på tur, og mye vandring fram og tilbake før vi kommer oss dit vi egentlig skal :o) Heldigvis er dette et "problem" på noen kvelder, sjelden og aldri på dagen når vi er på lengere turer.
Legg inn en kommentar